Prosjektet IntHydro utvikler modell for prediksjon av strømpriser:
– Betyr at strømprodusentene kan forutse prisene mer nøyaktig og tilpasse produksjonen
For Smart Innovation Norway er energi et viktig satsingsområde, særlig hvordan kunstig intelligens (KI) kan effektivisere energibransjen – blant annet ved hjelp av mer nøyaktige prognoser.
De siste ukene har rekordhøye strømpriser vært et hett tema i media og blant folk flest. Hittil i år er gjennomsnittsprisen på Østlandet nesten seks ganger så høy som i 2020, og på det meste kostet én kWh over to kroner og 50 øre.
– Først og fremst er strøm et basisbehov, og noe man trenger uansett. Når prisen blir høyere, påvirker det oss alle. Derfor blir høye strømpriser et populært diskusjonsemne, kommenterer Olav Henrik Skonnord, forsker på energisystemer hos Smart Innovation Norway.
- Les også: – Et visst forventningspress, men det er morsomt også
- Les også: Norge som KI-nasjon – hva skal til?
– Det er ikke bare pristoppene, men det generelt høye prisnivået, som gjør at nordmenn nå får saftige strømregninger. Enkelte hevder at de allerede har betalt mer for strøm i år enn de gjorde i hele fjor, sier Stig Ødegaard Ottesen, seksjonsleder for nasjonal forskning hos Smart Innovation Norway.
Sammensatt forklaring
Årsaken til høye strømregninger er kombinasjonen av høyere forbruk og høyere priser. Det har vært satt flere rekorder i strømforbruket i år, noe som først og fremst skyldes at det har vært så kaldt. Det private forbruket har også økt fordi mange har sittet på hjemmekontor.
– Hovedforklaringen på at strømprisene i år er høyere enn på samme tid i fjor er det høye forbruket. Samtidig har det vært lite vind og dermed lite bidrag fra vindkraft. Det har ikke vært veldig kaldt før årsskiftet, men de lave temperaturene siden, kombinert med at vi har gått fra et stort overskudd av vann i magasinene til noe som begynner å nærme seg normalnivå har ført til at strømprisene har krøpet oppover. I fjor hadde vi rekordlave strømpriser og det skyldtes blant annet et stort overskudd av vann i magasinene, påpeker Skonnord (bildet).
Utvikler ny prediksjonsmodell
Gjennom ulike forskningsprosjekter jobber Smart Innovation Norway med å utvikle intelligente løsninger som kan bistå energibransjen.
– Samarbeidsprosjektet mellom norske og kinesiske partnere, IntHydro, er et eksempel på dette. Her ser vi på hvordan vi kan bruke maskinlæringsalgoritmer til å predikere strømprisene mer nøyaktig. For aktører som skal handle i kraftmarkedet er det viktig å ha gode prognoseverktøy for å forutsi prisene i morgen, dagen etter og i neste uke. Det finnes modeller i markedet i dag, men vi mener at vi kan komme opp med enda mer treffsikre modeller ved hjelp av maskinlæring. Derfor er dette viktig for oss. I tillegg er det et typisk eksempel på anvendt kunstig intelligens, forteller Ødegaard Ottesen.
- Les også: New research cooperation between Norway and China represents major opportunity
- Les også: Fruitful IntHydro kick-off meeting
Det er mange selskaper som i dag leverer modeller som predikerer strømpriser, men det som gjør IntHydro-modellen unik er ifølge forskerduoen ambisjonen om at den skal være enklere å etablere og vedlikeholde samtidig som den skal treffe de høye prisene, prishoppene, på en bedre måte. Dersom prosjektpartnerne klarer å utvikle en vellykket modell, vil dette til syvende og sist komme strømforbrukerne i de norske hjem til gode.
– I utgangspunktet skal prediksjonsmodellen være til hjelp for de som kjøper og selger kraft, i form av at de skal ha best mulig informasjon for å ta riktige beslutninger. For vannkraftprodusenter handler dette i bunn og grunn om å sørge for å få størst mulig verdiskaping ut av det vannet de har. Målet vårt er ikke å påvirke prisene, men indirekte vil det bety noe for den vanlige nordmann i form av en litt lavere strømregning, forteller Ødegaard Ottesen (bildet).
Nytteverdi for klyngemedlemmer
Han påpeker at prosjektet og resultatene derfra kan komme til å være viktige for flere av partnerne i Smart Innovation Norways to næringsklynger, NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI.
– Vannkraftprodusenter som er fleksible kan produsere ved høye priser, og med gode prediksjoner kan de få mer igjen for vannet sitt. De fleste er eid av kommuner og stat, og da vil det komme hele Norge til gode om man klarer å utnytte prisene på en god måte, forklarer Skonnord.
- Les også: Er du klar for Horisont Europa?
- Les også: Nytt prosjekt skal hjelpe klyngemedlemmer og andre innovasjonsaktorer i Viken
IntHydro er et treårig prosjekt som varer ut 2023. Samtidig ser Smart Innovation Norway på muligheten for å initiere flere prosjekter hvor maskinlæring står i sentrum i ulike typer energimarkeder.
– Hvordan man bruke kunstig intelligens innenfor energimarkedet er et tema vi er veldig opptatte av. Det er mange problemstillinger der som KI er egnet for, og som vil kunne gi forretningsmuligheter for ulike selskaper, understreker Ødegaard Ottesen.
Partnere i IntHydro
Norge:
- Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
- Lyse Produksjon AS
- Østfold Energi AS
- Smart Innovation Norway
Kina:
- Hohai University
- NanJing Nari Water Resources and Hydropower Technology Company, Ltd
- Yalong River Hydropower Development Company, Ltd