Smart Innovation Norway-forskere publiserte to vitenskapelige artikler i løpet av sommeren
I juni og juli publiserte forskerne Dr. Alemu Belay og Sanket Puranik fra Smart Innovation Norway to nye forskningsartikler med temaene energi og bygg.
Av Mari Kristine Buckholm, 16. august 2021
Den første casestudieartikkelen introduserte en ny systematisk tilnærming for å minimere gapet mellom nettselskapenes behov/utfordringer og teknologiutviklere i energidomenet.
– Artikkelen formidler resultatene fra et av Smart Innovation Norways EU-finansierte prosjekter, kalt RESOLVD, hvor målet var å forbedre effektiviteten og øke nettkapasiteten i distribusjonsnettverk med tanke på å ta imot lokalprodusert fornybar energi. Faktisk har nettselskapene lenge vært utsatt for en omfattende utfordring knyttet til mangel på observerbarhet i nettet, detektere kritiske hendelser, strømkvalitet, nettverksfeil, etc. For å overvinne disse utfordringene utviklet prosjektet maskinvare- og programvareløsninger som gjør det mulig å håndtere operasjonene i lavspenningsnettet på en smart måte, forklarer Dr. Alemu Belay.
Han er seniorforsker innen bærekraftig energi hos Smart Innovation Norway og medforfatter av artikkelen «A Systemic Approach to Investigate the Gaps between Distribution System Operators Need and Technology Developers’ Perception — A Case Study of a Intelligent Low-Voltage Grid Management System with Storage».
Åtte verdiforslag
RESOLVD-prosjektet har utviklet fire teknologier som testes og demonstreres i en pilot hos det spanske nettselskapet, EYPESA. Teknologiene omfatter avansert kraftelektronikk, beslutningsstøttesystem (prognose- og planleggingsalgoritmer), skreddersydd servicebuss og datastyringssystem for bedrifter, PMU og edge computing, og beslutningsstøttesystemer. Disse teknologiene gjorde det mulig for nettselskapene å forbedre observerbarheten i nettet samt at effektiviteten ble forbedret ved å integrere en hybrid batteritekonologi (litium-ion- og blybatterier).
Prosjektet har demonstrert åtte verdiforslag deriblandt spenningskontroll, feildeteksjon, forhindre overbelastning og over-/underspenningsproblemer. Alle disse verdiforslagene ble målt og vurdert med godt definerte KPI-er.
– Prosjektteknologiens modenhet er middels og trenger ytterligere tiltak for å modnes for markedet og kommersialisering. Derfor er det nødvendig med en kontinuerlig validering, samhandling og kommunikasjon mellom teknologiutviklere og kunder, i dette tilfellet nettselskapene. Kommunikasjonen og inkorporeringen av tilbakemeldingene vil øke hastigheten på teknologiens modenhet og korte ned tiden til markedet, sier Dr. Belay.
Bedre kommunikasjon mellom nettselskaper og teknologiutviklere
I artikkelen foreslår forskerne en toveis kommunikasjon ved å bruke en responsmetode sammen med en bredere undersøkelse som dekker fire aspekter.
– Vi analyserer gapet mellom teknologiutviklere og nettselskaper. Artikkelen forsøkte å svare på forskningsspørsmål knyttet til utfordringer, status og praksis for styring av lavspenningsnett, samt undersøke om det finnes noen regulatoriske barrierer som hindrer integrering av fornybare energikilder i lavspenningsnettet.
Ifølge Dr. Belay (bildet) viser resultatet at de fleste verdiforslagene presentert av RESOLVD er i tråd med nettselskapenenes behov. Undersøkelsen avslørte imidlertid noen mangler som bør tas tak i gjennom tettere samarbeid mellom nettselskapene og teknologiutviklerne.
– For eksempel viet nettselskapene stor oppmerksomhet til cybersikkerhet, noe som ikke ble reflektert like sterkt hos teknologiutviklerne, bemerker Dr. Belay.
Les hele forskningsartikkelen i lenken nedenfor:
Kostnadsytelse i byggeprosjekter
I den andre vitenskapelige artikkelen som ble publisert i sommer, samarbeidet Dr. Belay med Assoc. Prof. Olav Torp fra NTNU. Artikkelen undersøkte 110 byggeprosjekter og analyserte kostnadsytelsen ved hjelp av et kvalitetsrammeverk.
– Vi brukte den norske statlige prosjektleveringsmetoden for investeringsprosjekter og undersøkte hvordan ulike faktorer som størrelse, beliggenhet og kvalitetssikring påvirker kostnadsytelsen, forteller Dr. Belay.
Forskerne fant at det samlede kostnadsavviket for prosjektene som ble vurdert er om lag fem prosent. Analysen viste også at mindre prosjekters kostnadsavvik er mer spredt sammenlignet med større prosjekter.
– I tillegg registrerte byprosjektene høyere avvik sammenlignet med bygdene. Implementeringen av en totrinns kvalitetssikringsordning påvirket også kostnadsresultatet, forklarer Dr. Belay.
Hele artikkelen finner du i lenken nedenfor: