(KRONIKK:) Samarbeid på tvers av sektorer, designdrevet innovasjon og nye forretningsmodeller skal muliggjøre implementeringen av smart mobilitet i samfunnet. Koronapandemien kan bli et springbrett for omstilling, hvor mobilitetssystemer blir tilpasset endrede bevegelsesvaner og en mer bevisst livsstil.
Av Celine Berggreen-Clausen, Thor Moen og Mari Kristine Buckholm, 3. mars 2021
Ifølge NHO er en velfungerende økonomi avhengig av god mobilitet. Det begrunnes enkelt og greit med at folk må på jobb og varer må til markedet – så raskt og effektivt som mulig. Det er derfor ekstra interessant å se på smart mobilitet i lyset av koronapandemien, som på flere måter har skapt forstyrrelser i tradisjonelle levesett. Det er klart og tydelig at nesten alle transportsystemer er påvirket av Covid-19, med en nedgang i persontransport samtidig som e-handel og etterspørsel av hjemlevering har økt. Mange mener at noen av disse mønstrene vil vare i lengre tid fremover. Mobilitet er med andre ord fortsatt fundamentalt for samfunnet vårt, men her har vi en mulighet til å «build back better», slik FN anbefaler på det sterkeste.
- Les også: Hvorfor skal vi satse på «smart vann»?
- Les også: Hva er cybersikkerhet og hvorfor bør vi ta det på alvor?
Hvis du leser om mobilitet i internasjonal forskning, er tematikken som regel knyttet til behovet for grønnere løsninger. Men gjennom å ta hensyn til andre trender og muligheter, kan de samtidig bli fleksible og komfortable for brukerne. Vi mener at en smart by ikke svarer på mobilitetsutfordringer ved å bygge mer infrastruktur – derimot gjennom å bruke eksisterende infrastruktur mer effektivt. Med dagens teknologier er dette fullt mulig, men her må det til samarbeid mellom private så vel som offentlige aktører for å realisere det på en måte som kommer alle brukere til gode.
Smart mobilitet skal med andre ord bidra til å redusere utslipp, øke tilgjengeligheten og utvikle mer effektive og menneskesentrerte transportsystemer. Her snakker man blant annet om multimodale systemer, eller vekten av å tenke og agere på systemnivå. Ved hjelp av å kombinere ulike tjenester og transportmoduser, private så vel som offentlige, kan transporten bli mer sømløs fra A til B. Hvis det samtidig kombineres med en menneskesentrert byplanlegging og brukerdesignede mobilitetstjenester, har fremtidens bevegelse potensial til å bli både tids- og kostnadseffektiv, brukerstyrt og bærekraftig.
Trender og muligheter
De viktigste driverne for en utvikling mot smart mobilitet er bærekraft, atferdsendringer og teknologisk utvikling. En av de teknologiske mulighetene i smart by-konteksten er knyttet til Internet-of-Things (IoT), en fellesbetegnelse for alle typer sensorer som kan motta og sende data i sanntid. Vi ser for eksempel at nye kommunikasjonsteknologier gjør det mulig for transportmidler å kommunisere med infrastruktur gjennom data. Kombinert med analyse og kunstig intelligens kan dette legge til rette for mer effektiv bruk av eksisterende infrastruktur. Noen eksempler på hva som er teknologisk mulig å iverksette i dag er:
- Adaptive trafikklys. Hvis du tenker deg trafikk som en organisk flyt i en by, kan du ved hjelp av IoT og adaptive trafikklys styre og fordele kødannelse utover forskjellige veiakser i sanntid.
- Sanntidsdata om trafikk, gående og parkering. Tilgang til sanntidsdata kan legge til rette for transportbransjen å planlegge sine ruter på en tids- og kostnadseffektiv måte. Det kan dessuten hjelpe til med auto-ruting, som vil gi oss en effektiv ruteoversikt over både biler og gående gjennom byen. 30-40 prosent av køer i byer skyldes at folk kjører rundt og leter etter ledige parkeringsplasser. Hadde de visst i Oslo hva som var korteste vei til nærmeste ledige parkeringsplass akkurat nå, hadde de kjørt direkte dit – noe som ville redusert både køtid og utslipp.
- Multimodalitet. Slike systemer kombinerer flere former for transport. Fra et brukerperspektiv bryr du deg ikke om den første etappen går med Uber og den andre med Vy, så lenge du kommer deg dit du skal. Optimale multimodale systemer kombinerer offentlige og private tjenester og tilbyr sømløse betalingsmåter.
I tillegg forskes og innoveres det på flere nye typer transportmidler og underliggende teknologier, blant annet autonome kjøretøy, droner, og til og med flyvende biler.
Tverrsektorielt samarbeid
Men vi må ikke glemme at teknologi kun er et av verktøyene for å nå målene. Det å gjøre det både mulig og attraktivt å gå, sykle eller benytte kollektivtrafikk er svært viktig når det handler om fremtidens mobilitet.
For at dette skal bli virkelighet, må vi gjøre endringer i reguleringer, bruk av landområder og byplanlegging – og vi må forstå konsumentenes preferanser og atferd. Dette er ikke noe én aktør kan gjøre alene, verken en offentlig aktør eller en privat aktør. Det finnes flere eksempler på testing av multimodalitet, kombinerte tjenester, i våre naboland. I Helsinki har man blant annet laget en prototype på et digitalt multimodalt grensesnitt, hvor offentlig kollektivtrafikk ble kombinert med Hertz og flere private transportalternativer i én og samme løsning.
Det er sentralt å forstå hvem som er brukerne, hva det innebærer på lang sikt og om vi får de effektene vi er ute etter. Enten vi kaller det klimapositive eller utslippsnøytrale effekter, vil vi ha en bærekraftig transport og mobilitet av både personer og gods/varer.
Innbyggerne må med
De løsningene samfunnet skal bygge, må basere seg på en del prinsipper. Først og fremst handler det om at hvis man ikke tar bruker- og innbyggerinvolvering på alvor, er det vanskeligere å forstå behovene og driverne hos brukene. For å øke benyttelsen av kollektivtrafikken må det bli mer økonomisk attraktivt og komfortabelt enn å ta bilen. Her må det til en designprosess som sikrer at løsningene faktisk svarer på utfordringene.
Det er ingen grunn til at løsningene i byer som København og London ikke skal fungere i Oslo eller andre norske byer. London har et svært velfungerende kollektivt tilbud, særlig undergrunnsbanen. Mange av oss har ikke behov for å leie bil eller i det hele tatt ringe taxi, verken på ferie eller jobbreise, i den engelske hovedstaden. Den danske hovedstaden har på sin side lagt godt til rette for syklister. I dag bor det cirka én million mennesker i København, og av disse sykler 60 prosent til og fra jobb! Det er fullt mulig å få til det samme i Norge. I tillegg til å redusere klimagassutslipp, vil vi også få en folkehelsegevinst.
Byer for mennesker
I dag finnes det flere områder i byene våre, for eksempel parkeringsplasser i bykjernen, som kan frigjøres til noe annet enn bilister. Det av hensyn til både helse og estetikk. Når vi snakker om livskvalitet og det å leve et godt liv, utgjør dette en stor del. Vi har på mange måter bygget samfunnet med utgangspunkt i biler, og ikke mennesker. World Economic Forum vitner om en mer lokal livsstil siden utbruddet av Covid-19, hvor både personlig og miljømessig helse oppleves viktigere. Dette vil kunne speiles i det offentlige, for eksempel gjennom å benytte byrommet for å møtes og bevege seg.
Vi ser også forskjeller på fortettingspolitikken i Norge sammenlignet med andre land. I Sverige bor flere mennesker i byene, mens i Norge er det mer utspredt. Med dagens systemer gir dette utfordringer når det gjelder kollektivtilbud. Men smart mobilitet kan legge til rette for bevegelse også utenfor byene, og muliggjøre at tjenester blir tilgjengelige for de på landsbygda. Også her er det interessant å se situasjonen i lys av pandemien, som takket være ny arbeids- og hjemmedynamikk kan påvirke hvor mennesker velger å bosette seg, og hvor tjenester blir lokalisert fremover.
I fortettingen ligger også et behov for det gode liv. Det er ingen som oppholder seg i områder hvor det kun er tilrettelagt for bil. Mennesker oppsøker områder som minner om skog, park, natur, hav og sjø. I Norge har Oslo gått foran og stengt en del av indre bykjerne for trafikk. Byene må ha mot – men da må vi tilbake til innbyggerinvolvering og Quadruple Helix-modellen. Du klarer ikke å gjøre den type byendringer hvis ikke alle er med, fordi det påvirker næringslivet, gårdeiere, alle.
Økonomi spiller inn
Nøkkelprinsippene for innbyggerinnvolvering er som nevnt fleksibilitet, effektivitet, sømløshet, grønn teknologi og sikkerhet, mens målene for smart mobilitet er å bli renere, tryggere og mer effektive.
En viktig del av elbilsuksessen i Norge, handler om at du får bra biler uten moms og engangsavgift samt at du får redusert drivstoffutgifter med 80-90 prosent. Vi i Smart Innovation Norway har vært med og diskutert dette sammen med Transportøkonomisk institutt (TØI), som har laget en del rapporter og analyser på tematikken.
For eksempel kan det være gratis å velge kollektivtrafikk i byene, med tanke på den klimaødeleggelsen som allerede har skjedd og utfordringene vi står overfor. De siste fem årene har det kommet eksempler på kostnadsfri kollektivtransport i Europa, og det gjelder stadig flere byer. At det blir både effektivt og gratis å reise kollektivt, kan være brekkstangen som gjør at man velger å la bilen stå. Samtidig finnes det eksempler på byer som har økt prisene på offentlig transport for å kunne finansiere en mer effektiv og brukersentrert opplevelse.
Kom i gang!
Oppsummert er det viktig å påpeke at det finnes et enormt mulighetsrom her – både når det gjelder hvilke verdier som styrer og de nye teknologiene som utvikles. Det er essensielt å dra nytte av disse dersom vi skal lykkes med smart mobilitet, og det kan vi bare få til gjennom et aktivt samspill mellom ulike aktører fra offentlig og privat sektor.
Man må forstå alle de pågående trendene og hvordan man kan anvende dem. Det gjelder alt fra delingsøkonomi til nye atferdsmodeller og hva mennesker vil, helt enkelt. Hvordan vil vi leve våre liv og hvordan skal omgivelsene våre se ut og fungere? Det er første steg.
Det er ikke mangel på kompetanse om mobilitet i Europa, Norden eller Norge. Alle aktører som jobber med transportutfordringer i vårt land, deriblant Transportøkonomisk institutt, Statens vegvesen og Ruter, har kunnskapen. Utfordringen handler om å lande beslutninger og få fart på tilbudene.