DataCat hadde oppstart i høst og har allerede rukket å tiltrekke seg mange aktører fra flere bransjer – et tydelig bevis på at prosjektet har truffet et behov.
– I dag er det et problem at man ikke har et enhetlig og maskinlesbart system som gir muligheter for å kategorisere datastrømmer som kommer fra sensorer og andre datakilder i et bygg. Dette gjør utnyttelse av stordata for ulike formål vanskelig. Det kompliserer statistisk analyse og maskinlæring, og det hemmer ambisjonene om vise sanntidsdata som støy, trafikk, temperatur, inneklima på en dynamisk måte i visuelle modeller av bygg, sier professor Bernt Bremdal, seniorrådgiver innen energisystemer hos Smart Innovation Norway.
Det er nettopp dette problemet forprosjektet DataCat (Data Categorization for buildings) skal finne løsninger på. Kort fortalt går prosjektet ut på å utvikle og sammenstille merkesystem og rammeverk for å kategorisere datastrømmer og data i tilknytning til smarte bygg.
Traff spikeren på hodet
– Den langsiktige målsettingen vil være å utvikle løsninger og bygge bro mellom ulike standarder for effektivt å håndtere dataflyt, gjenbruk av data og datakilder, krysskopling av data fra ulike datakilder og fremtidig salg av data knyttet til bygg, forteller Bremdal.
– Disse tingene blir helt avgjørende for mer presis automasjon i fremtiden og ikke minst forenkling av automatisering og vedlikehold.
Han røper at forprosjektet så langt har tiltrukket seg mange aktører fra både eiendoms- og leverandørbransjen, samt konsulenter.
– Det er helt tydelig at DataCat har truffet et behov. I øyeblikket bearbeides fire prosjektforslag som baserer seg på de konseptene og ideene som er utarbeidet i forprosjektet. Vi ønsker flest mulig til å bistå i hovedprosjektene. Man trenger ikke nødvendigvis være så aktiv i slike prosjekter. Man kan få status som diskusjonspartner og observatør og likevel få med seg mye fra et slikt prosjekt. Desto flere som deltar, desto større trykk blir det bak de resultatene vi sikter oss inn på, påpeker Bremdal. Han legger til:
– Dette er et kjempetilbud. Et slikt forprosjekt er et regelrett kunnskaps- og idémarked. Folk pitcher inn, utfordrer det bestående og introduserer ny teknologi og nye bruksideer.
Mer brukervennlige bygg
Bremdal er tydelig på at prosjektet ikke bare har konsekvenser for de deltakende aktørene, men også for den vanlige mannen, kvinnen og barnet i bygg og hus. Han understreker at det er viktig å tilpasse energiforbruk og inneklima ved hjelp av mer informasjon fra et bygg eller flere bygg, både før det er realisert og lenge etter at det er satt i drift.
– Hvordan brukes bygget? Dette har man lite peiling på, og sensorikk som bistår her er viktig. Kan man optimalisere arealbruken, kan man også redusere energibruken. Leietager kan bedre forstå sitt eget behov, bemerker Bremdal.
Prosjektpartnerne vet at enkelte bygg står ledige eller er lite brukt i løpet av uken og at flere undervisningsbygg har et gjennomsnittlig belegg på under 30 prosent i løpet av et semester, samtidig som for eksempel barneskoler kan ha aktiviteter fra klokken syv om morgen til midnatt.
– Vi trenger mye data for å forstå hvordan vi kan bygge mer effektive og brukervennlige bygg, men da må vi også gjøre det lettere for oss å analysere og ta vare på slike data, sier professoren, som også tror at Covid-19 vil endre på vaner fremover.
Passiv kunde eller fremoverlent veiviser?
– Jeg vil legge til at timingen sammenlignet med andre land er bra for dette prosjektet. Vi har gitt partnerne valget om å bli passive kunder av utenlandske leverandører, og betale med «norske oljepenger», eller lene seg forover for å vise vei, påvirke ting i sitt bilde og danne grunnlag for ny vekst og eksport rundt stordata og stordatatjenester som for eksempel statistisk analyse, kunstig intelligens eller maskinlæring.
I utgangspunktet skulle DataCat avsluttes ved utgangen av 2020, men grunnet det store engasjementet har prosjektet blitt forlenget til over nyttår.
– Vi er i en fase hvor vi har etablert skriveteam som skriver på hver sin søknad basert på komplementære problemstillinger. Målsettingen er å få bearbeidet spesifikasjoner og planer slik at de kan danne ryggraden i en søknad om prosjektmidler, avslutter Bremdal.