Anita har oppnådd noe få gründere klarer – nå skal hun bruke 17 millioner kroner til å utvikle et helt unikt produkt

Først fanget hun interessen til et av verdens beste byråer for søknadsskriving. Deretter fikk produktet hennes toppkarakter for oppfinnsomhet og salgspotensial og tilslag på 17 millioner EU-kroner til videreutvikling. Eventyret om BabySensor har fått et skikkelig gjennombrudd.

Firebarnsmoren Anita Fevang har jobbet som gründer siden 2018. Resultatet har blitt BabySensor, en sensor som kan festes på barns arm eller ben med et bånd, og som er koblet opp mot en app. Sensoren sender opplysninger om kroppstemperatur, oksygenmetning og hjerterytme til appen, og barnets tilstand kan dermed overvåkes på avstand.

– Jeg har fire barn og har savnet en slik dings mange ganger. Det finnes noe lignende på markedet, men ingen som måler kroppstemperatur. Etter utallige turer mellom stua og barnerommene gjennom årenes løp, tenkte jeg at dette må jeg gjøre noe med. Og det gjorde jeg, forteller Fevang.

Produktet skal lanseres sommeren 2022.

Gigantisk milepæl

Men det er ikke enkelt å være gründer med en forretningsidé som først og fremst er basert på idealisme og et ønske om å gjøre sped- og småbarnstiden enklere for omsorgspersonene.

OM BABYSENSOR

• BabySensor ble etablert i 2018 av Anita Fevang og drives i dag av Fevang og Line Margrethe Bårnes Hamre.

• Partnerne i BabySensors EU-prosjekt er Høgskolen i Østfold (NOR), Vicker Vision (NL), Universitetssykehuset i Wien (AU) og app-selskapet Glance (UK).

• Søknadssum: Totalt 17 millioner kroner (sju millioner til BabySensor).

• Prosjektperiode: Juni 2022-mars 2024

– Jeg har fått så mange avslag på veien. Investor etter investor har sagt nei til å være med på satsingen og heller bedt meg ha fokus på fortjeneste og skalering av bedriften enn på å hjelpe familier, forteller Fevang.

Spesielt negative tilbakemeldinger har Larvik-kvinnen fått på at 10 prosent av overskuddet til bedriften skal gå til veldedige organisasjoner som jobber for å stoppe vold mot barn.

Med slike erfaringer i bagasjen var det en gigantisk milepæl for henne og teamet da nyheten kom i februar: BabySensor har kommet gjennom det trange nåløyet hos EU-programmet Eurostar og fått tilslag på søknaden om 17 millioner kroner til å videreutvikle sensoren.

I tillegg fikk produktet full score på kommersialiseringspotensial og innovasjonsgrad.

– Det er helt fantastisk. Jeg er både overveldet og skikkelig stolt, sier gründeren.

Kobles til mobilnettet

Midlene gjør det mulig å følge drømmen om å utvikle sensoren til å bli verdens første babycall som kombinerer kamera og kunstig intelligens (AI=artificial intelligence).

Teknologien skal brukes til å tolke barns ansikt og identifisere om de føler for eksempel smerte eller er stresset. Gjennom kameraet skal babycallen måle oksygenmetningen, hjerterytmen og kroppstemperaturen slik som sensoren gjør i dag, og den skal kunne kobles til mobilnettet gjennom BabySensors avtale med Telia.

– Å koble babycallen til 4G-nettet vil gi produktet de viktige tilleggsfunksjonalitetene jeg er ute etter med tanke på å gjøre sped- og småbarnsperioden enklere for foreldrene, understreker Fevang.

Brukerne skal kunne velge mellom tre ulike abonnementstyper. Nivå 1 gir tilgang til 4G. Nivå 2 inkluderer tjenestene til Helseoversikten, en helseportal på nett hvor foreldre kan søke opp alderstilpasset informasjon om sitt barn. På det siste nivået får man direkte svar fra helsepersonell 24/7 via chat og video. Ved å dele informasjon om barnet som babycallen har registrert, kan helsepersonell bruke dette i sin vurdering av barnets helsetilstand.

Viktige bidragsytere

Målgruppen til BabySensors framtidige kameraversjon er først og fremst omsorgspersoner med premature barn. Disse opplever ofte overgangen fra full overvåkning på sykehuset til at alt ansvar flyttes over på dem når man kommer hjem, som stor og belastende

– Den største utfordringen forskerne våre har identifisert hittil, er hvorvidt vi skal klare å måle kroppstemperaturen. Men vi har ingeniører i India som har fått til et gjennombrudd når det gjelder å måle hjerterytme med et kamera, sier en engasjert Fevang.

Og engasjementet vedvarer når hun begynner å snakke om personer som har vært sentrale bidragsytere til BabySensors gjennombrudd. Ph.d. Sukalpa Chanda ved Høgskolen i Østfold, Preben Hjallum i inkubatoren Proventia i Telemark, og Kjell Reidar Mydske, Celine Zappfe og Qazi Sohail Ahmad ved Smart Innovation Norway er blant dem som nevnes.

– Inkubatoren, rådgiverne og nettverket til Smart Innovation Norway har vært viktig på flere måter og over lang tid. Jeg har kommet i kontakt med de riktige personene, fått effektive råd og veiledning, samt uvurderlig hjelp på flere områder, forteller Fevang.

Fikk anerkjennelse

Ionix, et av verdens beste byråer for søknadsskriving til EU, hjalp BabySensor med prosjektsøknaden til Eurostar. Å få anledning til å presentere ideen sin for dette byrået, er få forunt. Å få hjelp av dem, er det enda færre som opplever.

En annen viktig faktor ved at Ionix vedtok å samarbeide med BabySensor, var at Fevang fikk anerkjennelse for idealismen i forretningsideen sin.

– De tenkte ikke på penger, men så helheten og skjønte at dette er noe som kan hjelpe mange mennesker. Det betød enormt mye for meg med tanke på alle de negative tilbakemeldingene jeg har fått tidligere, sier gründeren.

Av de 17 millionene som prosjektet er tildelt, går sju av dem til BabySensor og 2,8 millioner til samarbeidspartner Høgskolen i Østfold. Resten er fordelt på de andre partnerne. Ved siden av forskning og utvikling skal Fevang bruke midlene til å ansette to doktorgradsstudenter i samarbeid med høyskolen.

– Det blir godt å få enda flere som kan ha fullt fokus på bedriften, sier hun.