Ordet \u00abcyber\u00bb kan tolkes p\u00e5 flere m\u00e5ter, men stammer fra gresk og betyr noe s\u00e5nt som \u00abflink til \u00e5 administrere\u00bb. I dag blir det brukt i ulike sammenhenger, for eksempel i cyberangrep, cyberforsvar, cyberkultur \u2013 og cybersikkerhet. Da handler det f\u00f8rst og fremst om kommunikasjon mellom datasystemer.<\/p>\n\n\n\n
Digitaliseringen har introdusert mange digitale elementer i samfunnet og utviklingen g\u00e5r ekstremt fort, noe som gj\u00f8r det hele ganske uoversiktlig. Dette legger grunnlaget for at systemene ikke er sikret p\u00e5 en god m\u00e5te, og de blir s\u00e5rbare for potensielle cyberangrep. Slike digitalt administrerte angrep er tilsiktede handlinger der noen \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5f\u00f8re en form for skade eller innbrudd mot et datasystem eller en organisasjon.<\/p>\n\n\n\n
- Les ogs\u00e5: Artificial intelligence \u2013 what is it and why is it on everyone\u2019s lips?<\/a><\/em><\/strong><\/li>
- Les ogs\u00e5: Hva er innovasjon \u2013 og hvordan innoverer man?<\/a><\/em><\/strong><\/li><\/ul>\n\n\n\n
Fortsatt er det for lite fokus p\u00e5 cybersikkerhet i organisasjoner verden over, men rapporter viser at flere og flere tar grep for \u00e5 beskytte seg. Blant smartgrid-laboratorier i Europa, for eksempel, har man g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re mest opptatt av funksjonalitet til et like stort fokus p\u00e5 \u00e5 beskytte datasystemene sine mot cyberangrep. Dette skjer i takt med at systemene blir s\u00e5 komplekse at mennesker ikke lenger klarer \u00e5 holde oversikt.<\/p>\n\n\n\n
Alle har sikkerhetsbehov<\/strong><\/h6>\n\n\n\n
Cybersikkerhet kan s\u00e5ledes sies \u00e5 v\u00e6re en tilstand eller prosess som beskytter, sikrer og\/eller gjenoppretter nettverk, enheter og programmer fra ulike typer tilsiktede angrep. Alle bedrifter, store som sm\u00e5, b\u00f8r \u00f8ke kunnskapen sin om cybersikkerhet og iverksette tiltak for \u00e5 beskytte sine datasystemer.<\/p>\n\n\n\n
Dette f\u00f8rst og fremst fordi cyberangrep kan f\u00f8re til betydelig \u00f8konomisk skade og tyveri av personlige data og informasjon. Ofte vet man ikke hvor s\u00e5rbar man er, eller hvilke behov man har for beskyttelse, f\u00f8r angrepet skjer. Men da er det for sent.<\/p>\n\n\n\n
Den vanligste formen for cyberangrep er s\u00e5kalte \u00abdenial of service\u00bb-angrep. Det betyr at systemer og\/eller tjenester settes ut av spill, slik at de ikke kan brukes. Bakenforliggende form\u00e5l kan v\u00e6re \u00e5 sl\u00e5 av sikkerhetssystemer for senere \u00e5 beg\u00e5 et fysisk innbrudd, eller rett og slett \u00e5 hemme en bedrifts tjenester for \u00e5 p\u00e5f\u00f8re bedriften \u00f8konomisk skade.<\/p>\n\n\n\n
Det viktigste tiltaket bedrifter kan og b\u00f8r gj\u00f8re, er \u00e5 skaffe kompetanse p\u00e5 cybersikkerhet. Det vil si personer som kan kartlegge bedriftens s\u00e5rbarhet og som vet hvilke muligheter som finnes. Med andre ord: Invester mer i datasikkerhet, sett deg inn i trender og forst\u00e5 hvilken vei digitaliseringen g\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Hvorfor ta grep?<\/strong><\/h6>\n\n\n\n
Denne investeringen er n\u00f8dvendig av flere grunner. F\u00f8rst og fremst av hensyn til liv og helse. Dersom ikke datasystemer er sikret p\u00e5 en god m\u00e5te, kan det f\u00f8re til store konsekvenser for oss mennesker. Bruk av Internet-of-Things og digitalisering av systemer som tradisjonelt har v\u00e6rt fysiske, for eksempel innen helsesektoren, f\u00f8rer med seg h\u00f8yere risiko for angrep fra utsiden. Dette omfatter blant annet tr\u00e5dl\u00f8s teknologi ved sykehus og l\u00e5sesystemer.<\/p>\n\n\n\n
For det andre b\u00f8r det v\u00e6re i bedriftens interesse \u00e5 beskytte seg mot angrep som har som form\u00e5l \u00e5 skade bedriftens drift eller tjenester eller stjele verdifull informasjon. Som nevnt, kan slike angrep f\u00f8re til betydelige \u00f8konomiske tap for bedriften, og i verste fall konkurs.<\/p>\n\n\n\n
Det fikk Norsk Hydro ASA erfare tirsdag 19. mars 2019, da et omfattende virusangrep rammet hele det globale selskapet og p\u00e5virket driften i flere forretningsomr\u00e5der. I ettertid ble alle PC-er og servere i hele selskapet gjennomg\u00e5tt, rengjort for skadelig programvare og deretter gjenopprettet i henhold til strenge retningslinjer for \u00e5 sikre sikkerheten. Hydro har estimert den totale kostnaden av dette cyberangrepet til rundt 550-650 millioner kroner.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/smartinnovationnorway.com\/wp-content\/uploads\/2020\/04\/Cyber-Security-2-1024x684.jpg\")
Foto: Shutterstock<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n For det tredje har alle organisasjoner et samfunnsansvar overfor befolkningen generelt. Er man medlem av samfunnet, eller representer en organisasjon, har man et ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for at ens handlinger ikke p\u00e5virker andre negativt. Det inneb\u00e6rer \u00e5 ta n\u00f8dvendige grep for \u00e5 sikre at ens data eller systemer ikke kan misbrukes av andre. Dette gjelder s\u00e6rlig bedrifter som arbeider med sensitiv informasjon eller potensielt farlige systemer.<\/p>\n\n\n\n
Et godt eksempel p\u00e5 sistnevnte er dataormen Stuxnet, som f\u00f8rst ble oppdaget i juni 2010 av VirusBlokAda, et sikkerhetsfirma basert i Hviterussland. Det uvanlig avanserte dataviruset er programmert til \u00e5 angripe SCADA (Supervisory Control and Data Acquisition)-systemer og var opprinnelig rettet mot Irans atomanlegg. Det antas at dataormen satte Irans atomprogram tilbake med to \u00e5r, og grunnet omfanget av viruset, har det blitt spekulert i om USA eller Israel stod bak angrepet. Stuxnet er den f\u00f8rste kjente dataormen som spionerer p\u00e5 og omprogrammerer industrielle systemer.<\/p>\n\n\n\n
Stuxnet-eksempelet viser hvordan sv\u00e6rt avanserte og farlige systemer kan hackes, n\u00e6rmest v\u00e6re umulig \u00e5 oppdage, og potensielt p\u00e5f\u00f8re stor skade i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Jevnlig testing<\/strong><\/h6>\n\n\n\n
Fordelene med \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige grep rundt cybersikkerheten i en bedrift er utvilsomt mange, men ogs\u00e5 vanskelige \u00e5 m\u00e5le. De angrepene som aldri skjer p\u00e5 grunn av tilstrekkelig beskyttelse av bedriftens data, ser man ikke. Det er gevinsten. Til gjengjeld er ulempene sv\u00e6rt synlige den dagen bedriften faktisk blir angrepet.<\/p>\n\n\n\n
Begge de ovennevnte eksemplene viser hva som kan skje dersom cybersikkerheten i et selskap ikke er god nok, til tross for at det er innf\u00f8rt sikkerhetstiltak. Med andre ord er det ikke alltid nok bare \u00e5 innf\u00f8re standard sikkerhetsrutiner; det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt relevant \u00e5 teste cybersikkerheten i selskapet i praksis.<\/p>\n\n\n\n
En etter hvert velkjent metode for \u00e5 teste om sikkerheten fungerer som \u00f8nsket, er \u00e5 hyre inn en ekstern akt\u00f8r som faktisk gjennomf\u00f8rer et angrep. Deretter evaluerer man niv\u00e5et p\u00e5 sikkerheten og diskuterer hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 beskytte seg bedre.<\/p>\n\n\n\n
Det finnes flere typiske angrep eller veier inn i en bedrifts systemer som b\u00f8r sjekkes og testes. Det aller f\u00f8rste som b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 plass, er et sikkert nettverk. Det vil si at det b\u00f8r v\u00e6re en brannmur mellom bedriftens nettverk og internett. I tillegg b\u00f8r man sikre s\u00e5rbare porter.<\/p>\n\n\n\n
Brannmuren bidrar til \u00e5 beskytte bedriften mot rene digitale angrep, men det finnes ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 angrep som skjer via mennesker. En mulig m\u00e5te \u00e5 angripe en bedrift p\u00e5, er \u00e5 legge igjen en USB-penn p\u00e5 parkeringsplassen og vente p\u00e5 at en ansatt finner den og tar den med inn. Idet den ansatte setter minnepennen inn i en av bedriftens PC-er for \u00e5 sjekke hva som er p\u00e5 den, av ren nysgjerrighet, sprer viruset seg og skaden er skjedd.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/smartinnovationnorway.com\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Phishing-1024x931.jpg\")
Foto: Shutterstock<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n Et annet eksempel er s\u00e5kalte \u00abphishing emails\u00bb, som p\u00e5 norsk kalles nettfiske. Dette er en betegnelse p\u00e5 digital snoking eller \u00abfisking\u00bb etter sensitiv informasjon, som passord eller kredittkortnummer. Det klassiske scenarioet er en e-post som tilsynelatende kommer fra banken din, hvor de ber deg oppgi sensitiv informasjon. Gj\u00f8r du det, havner informasjonen hos kriminelle, som kan bruke informasjonen til \u00e5 t\u00f8mme kontoen din.<\/p>\n\n\n\n
Det l\u00f8nner seg med andre ord \u00e5 orientere ansatte om hvordan de kan bidra til \u00e5 beskytte bedriften, for eksempel ved \u00e5 v\u00e6re skeptisk til bruk av ukjente minnepenner og \u00e5pning e-poster som ber om sensitiv informasjon.<\/p>\n\n\n\n
\u00abEtt angrep er nok\u00bb<\/strong><\/h6>\n\n\n\n
\u00d8kende bruk av digitale systemer i alle deler av samfunnet, sammen med kravet om at systemene skal kommunisere med hverandre, leder til en kompleksitet og en s\u00e5rbarhet som er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere. Resultatet er at det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 vie en stor dose oppmerksomhet til cybersikkerhet \u2013 for alle akt\u00f8rer, store som sm\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Fordi: Ett angrep er nok. Det skal bare ett enkelt cyberangrep til f\u00f8r katastrofen er ute.<\/p>\n\n\n\n
Smart Innovation Norway jobber for tiden med \u00e5 sette opp en Cyber Security-lab p\u00e5 Remmen Kunnskapspark. Hensikten med laben er nettopp \u00e5 takle de overordnede utfordringene knyttet til cybersikkerhet som belyses i denne artikkelen.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 bidra til \u00f8kt cybersikkerhet blant medlemmene i n\u00e6ringsklyngene NCE Smart Energy Markets og Cluster for Applied AI, tilbyr Smart Innovation Norway gratis kurs (webinar) i Cyber Security, fordelt p\u00e5 to uker i april og mai 2020. Del 1 av kurset ble avholdt allerede i uke 17, mens del 2 g\u00e5r av stabelen i uke 21.<\/p>\n\n\n\n
- Les ogs\u00e5: Hva er innovasjon \u2013 og hvordan innoverer man?<\/a><\/em><\/strong><\/li><\/ul>\n\n\n\n